Side 121:
Typisk kystlandskap frå Austrheim med lyng og øyar. Dette er frå Øksneset. Lynget var viktig tilleggsfôr til husdyra.Øksneset, lyng, kystlandskap (240)Årstal: 1990Fotograf: UkjendEigar/utlånar
|
Side 121:
Torvtaking i Store Stonga i 1949. Til venstre Harald Brügger med kipe, onkelen Kristoffer Brügger til høgre også med kipe, og søstera Målfrid bak. Torv vart brukt til brensle både til oppvarming og m
|
Side 122:
Olav Sognnes, Fonnes (bnr 4) med torvkipe rundt 1950. Kipa var ein hendig berereiskap, men børa kunne ofte verta tung, spesielt om vegen var lang.Årstal: Ca 1950?Fotograf: UkjendEigar/utlånar:
|
Side 122:
Lyngoksen (utan busetnad) sørvest i Rongeværet var ein vanleg plass å ta torv for gardsbruka i Øyane, han hadde god brenntorv. Her har ein vore der og henta torv med båt og skal inn til Slissøyna (au
|
Side 122:
Torvtaking i Store Stonga i 1949. Til venstre Harald Brügger med kipe, onkelen Kristoffer Brügger til høgre også med kipe, og søstera Målfrid bak. Torv vart brukt til brensle både til oppvarming og ma
|
Side 122:
Torvkniv (torvljå) av tre og jern. Han vart brukt til å skjera laus det øvste jordlaget. Det vart skore loddrette skjær med torvljåen med ein spadbreidds avstand. Deretter vart torvspaden brukt til å
|
Side 123:
Restar av murar av gammalt kvernhus på Fonnes, mellom Purkebolvatnet og Årvikane, bekken som renn der heiter Kvernhuselva.Årstal: Ca 1990Fotograf: UkjendEigar/utlånar: Austrheim kommune
|
Side 123:
Hoplandskvernene, oversiktsbilde frå 1940-åra. Det var nemnt at det var to kverner på Hopland alt i matriklane frå 1665 og 1723. Vatnet kjem frå Langevatnet, og det er rikeleg med vatn og godt fall.
|